Pål, du er jo nestleder i Finansforbundet som hele tiden har vært sterkt engasjert i AFRs organer. Hvor kommer du fra?

I 1986 begynte jeg i DnC. Den gangen banket man på døren og spurte om det passet å begynne å jobbe neste tirsdag, og det gjorde det. Jeg kan huske at jeg ikke ble spurt om noe annet enn om jeg hadde jobbet med penger før og om jeg kunne punche.Verden har gått videre....., mimrer Pål.

Senere har jeg jobbet i DnB, Kreditkassen og Nordea, de siste syv årene som tillitsvalgt på heltid. Alle disse bankårene har vært lærerike og morsomme år.  Å være sentral tillitsvalgt i Nordea var spennende og utfordrende, særlig med tanke på at beslutningsnivåene er på både nordisk, norsk og helt lokalt nivå.  I meningsbrytninger med ledelsen har jeg opplevd at både gjennom samarbeid og uenighet har vi funnet en felles plattform.

Hva tenker du om Finansforbundets rolle som en av eierne av ordningen?

For Finansforbundet har det vært, og er, viktig å være med på eiersiden av det som skal sikre våre medlemmer arbeidsplasser i fremtiden – kompetanse.  Selv om det har vært en del frustrasjon rundt AFR, ser vi nå at forståelsen rundt AFR er god og at ordningen synes å ha funnet en god form i bedriftene.Finansforbundet fokuserer på karriere som et av sine hovedmål fremover, og her er AFR en viktig del av fokuset.  Dersom våre medlemmer skal være attraktiv arbeidskraft, vil vi være med å dyrke ’attraksjonen’.

Hvordan vil du bidra i styret?

Jeg tenker at min rolle vil være å bidra til en fellesforståelse rundt utfordringer knyttet til kompetanse og utdanning. AFR har vært og er på dagsordenen i forbundsstyret og Finansforbundets sekretariat, og jeg vil komme til styret med det Finansforbundet mener er vesentlig i forhold til AFR. I styret er rollene ulike, og mitt perspektiv vil være fra medlemmenes og forbundets side.  

Er det sider ved autorisasjonsordningen som opptar deg spesielt?

På mange måter er AFR et kvantesprang i norske banker.  Fokus på kompetanse, og særlig formalkompetanse har vært der lenge.  Det å sette ’hele Norge’ på skolebenken for å sikre den ansattes evne til å møte kunden med kunnskap og kvalitet, savner kanskje sidestykke. Jeg er opptatt av at bankansatte skal kjenne på hva det betyr å kunne dokumentere sin kunnskap og føle trygghet ved å ta den i bruk. Å gjøre livslang læring til en del av kulturen i vår næring er en viktig oppgave, og dette vil jeg jobbe videre med. Det fordrer god dialog med arbeidsgiversiden, og her er AFR-styret ett av møtepunktene jeg er en del av.

Tusen takk, Pål.