Særskilt klageorgan

- For å få en god og rettferdig saksbehandling i denne typen saker, har vi opprettet det vi kaller ”Særskilt klageorgan”. Rådgivere, som etter vedtak i autorisasjonsnemnda, har fått advarsel eller mistet sin autorisasjon, kan klage vedtaket inn for Særskilt klageorgan - som vil treffe den endelige beslutningen, fremholder Seglem.

Særskilt klageorgan ble opprettet i oktober i år og har tre medlemmer:

• Advokat Eli Aas, leder
• Advokat Pål Behrens, Finansforbundet
• Advokat Sverre Dyrhaug, FNO

Foreløpig ingen saker

På spørsmål om Autorisasjonsnemnda har behandlet saker av denne karakter, svarer Seglem at så langt har det ikke kommet saker. Det må etableres rutiner for å fange opp saker hos tilsluttede bedrifter. Bedriftene selv har også et ansvar for å legge til rette for at rådgivningen kan skje i tråd med regler og god rådgivningsskikk, for eksempel ved at en rådgiver ikke stilles i en for vanskelig håndterbar interessekonflikt mellom kunden og bedriftens egne interesser.

- Vi vet av erfaring det kan oppstå situasjoner hvor rådgivere ikke opptrer som ønskelig og hvor vedkommende ikke følger normene for rådgivningsskikk slik at kunder ikke får den kvalifiserte rådgivningen de har krav på.

Styrker omdømmet

- Den viktigste grunnen for etablering av Autorisasjonsordningen var behovet for å styrke næringens omdømme. Ordningen som er eiet av organisasjonene i finansnæringen innebærer et stort kompetanseløft for hele bank- og finansnæringen. Det er investert store økonomisk ressurser fra medlemsbedriftenes side for å få medarbeidere autorisert. Den enkelte kandidat må og legge ned mye arbeid før vedkommende kan avlegge kunnskapsprøve og praktisk prøve. Det er ingen grunn til stikke under stol at det å bli autorisert som finansiell rådgiver er krevende.

Når man nå skal kunne frata finansielle rådgivere autorisasjonen og det blir kjent, vil ikke det bidra til negativt  fokus på  finansinstitusjonene og dermed på næringens  omdømme?

- Nei tvert om, at bedriftene evaluerer sine medarbeidere er en selvfølge. Når det viser seg at noen trår feil og ikke gjør jobben sin slik de skal, er det viktig at det får konsekvenser, sier Seglem.

Gode svenske erfaringer

Hun viser til erfaringer fra Sverige.  Allerede fra i 2001 etablerte man der en ordning med lisensiering av finansielle rådgivere. Svenskene var tidlig ute, bare USA, Storbritannia og Nederland hadde på det daværende tidspunkt lignende ordninger med lisensiering av rådgivere.

- Svenskene har altså hatt god anledning til å høste erfaringer om hvordan en ordning lik den vi har fungerer.  Det er selskapet SwedSec som har ansvaret for lisensieringen av rådgiverne innenfor verdipapirmarkedet. Bak selskapet står Svenska Fondhandlareföreningen.  Etter at ordningen ble etablert har man hatt flere tilfeller av at rådgivere har kommet galt ut i forbindelse med rådgivningen. Når de første tilfellene dukket opp var det liten vilje fra bedriftene til å klage inn dette fordi man mente det ville gå ut over omdømmet. Dette har nå snudd ifølge Swedsec. Feil og dårlig rådgivning blir rapportert og det er tydelig for alle at man tar problemene på alvor. Ved å vise handlekraft og ansvarliggjøre rådgiverne har man styrket omdømmet. At næringen reagerer på denne måten er blitt positivt mottatt både blant kundene og omgivelsene ellers, sier Siv Seglem

Høyt trykk på autorisering

Seglem kan melde om høyt trykk i banker og finansbedrifter for å få medarbeidere autorisert som finansielle rådgivere.  Nærmere 2 800 medarbeidere er nå autorisert, mens om lag 4 250 har bestått den teoretiske prøven. I løpet relativt kort tid vil disse gjennomføre praktisk prøve. Totalt har 137 medlemsbedrifter meldt opp over 7 400 kandidater til autorisasjon.

 - Det er tydeligvis sterk vilje i næringen til å få på plass sine korps av finansielle rådgivere, sier daglig leder for Autorisasjonsordningen, Siv Seglem.